La Vie en Rose..

Jeg har funnet ut at jeg skal slutte å lyve, og jeg veit ikke hvorfor jeg har egentlig sagt det.. eller kanskje.. men jeg hater ikke Paris! Tvert imot så elsket jeg det. Tror kanskje det var overlegenheten som gjorde at jeg sa noe så DUMT! Men jeg skjønner jo nå hvorfor de er så overlegene! Jeg tenker på.. hva hvis faktisk folk kommer å ødelegger den stemningen og den kulturen som er der? Og det har den er faktisk litt ødelagt allerede..
Skal jeg være ærlig, så er Paris en av de flotteste stedene i verden.. ikke pga moten, eiffeltårnet eller de andre kjente byggningene, som de fleste forbinder Paris med.
Nei det er på grunn av den rolige stemningen, og kjærligheten som faktisk ligger i Paris. Sitter å hører på Edith Piaff.. så det er fullt mulig jeg blir litt rivd med, men musikken kan virkelig dra deg tilbake til stemningen i de trange rommene, personlighetene og stemningen som ligger ett eller annet sted mellom steinbrikkegater og høye hvite byggninger.
Kanskje harry for noen å si.. men må si det var stemning og ligge på det lille hotellrommet i sommer og sovne til folk som lo og prata høyt fransk. Man kunne liksom tenke seg senarioet, der hvor de satt på en mørk bohemisk resturant, med romantisk stemning, med rødvin, dempa belysning og sine beste venner og kjære. Så... hvis det er riktig skrivi..

Je t´aime francé!!